Styrker Oslo S

BG14B er et bærekraftsprosjekt som tar mål av seg å bidra til styrkingen av Oslo som grønn hovedstad og Oslo S som landets viktigste knutepunkt. BG14B innehar en utforming og et program som skal gi økt byliv og attraktivitet i sitt nabolag og en grønnere og tryggere hverdag i nærområdet.

Mulig ny bussterminal

Over sporene til Oslo S planlegges ny bussterminal.

Landskaps-
elementet

Binder sammen Schweigaards gate, Øvre torg og Nylandsbroen.

Basen

De nederste etasjene skal inneholde publikumsrettede tilbud, som restauranter, cafeer, småbutikker osv.

Høyhuset

Kontorbygg med mellom 3000-4000 arbeidsplasser.

Fun fact

Det er regulert inn minst 12 store trær oppover på takterrassene – synlig for hele byen!

Hotellet

Bidrar til å skape liv i området også på kveldstid og i helger.

Et høyhus
med kvalitet

Der mange høyhus er monotone i sin form og uttrykk, er BG14B formet som en «vennlig kjempe» der bygningskroppene søkes brutt ned i flere delvolumer med ulik høyde for gjennom dette å gi et variert møte med omgivelsene. Dette bidrar til at prosjektet fremstår med en grad av variasjon som bedre integreres i sin bykontekst og refererer til skalaer og proporsjoner i bysilhuetten rundt. 

Terrasseringen henvender seg i ulike retninger for å møte omgivelsene på forskjellig vis. Mot vest forholder det laveste volumet seg til Byporten/Oslo S. De sørlige volumene forholder seg til Barcode og Bjørvika. Mot sørøst har bygget et hjørne som forholder seg til den eldre bygningsrekken langs sporene. Mot øst - nord/øst skal prosjektet fungere som en inngangsportal til Oslo S og Vaterland. Prosjektets volumoppbygging er her på sitt høyeste, slik at det blir en tydelig identitetsmarkør, samt at det viser slektskap med øvrige bygg i høyhusfamilien.

Med de ulike terrasseringene settes det særskilt fokus på å få frem livet på innsiden. Bruk av dobbelhøye etasjer bak fasaden i disse områdene skaper en dynamikk mellom bygget og bygulvet - et vertikalt byliv - samtidig som byggets brukere kan oppleve og ta inn byen på ulike måter.

Inntrappingen i fasadelivet gir også mulighet for generøse takhager med utsikt. Som høydene i et bylandskap vokser byggets plan opp av terrenget, der de grønne terrassene bringer det grønne rommet langs Akerselva og landskapselementet videre opp i bygget.

Ill.
Statistikk som viser utvikling av grønt byrom

Binde byen sammen

Et sammenhengende og grønt landskapselement utligner nivåforskjellene rundt tomta og etablerer nye forbindelser og byrom mellom Schweigaards gate, knutepunktet Oslo S, Nylandsbroen og en eventuell ny bussterminal. De blågrønne kvalitetene som framkommer ved åpning av Akerselva trekkes inn i landskapselementet og videre oppover i bygget med vegetasjon og åpen overvannshåndtering. 

Ill.

Åpning av Akerselva

Åpningen av Akerselva blir et viktig skritt i en større satsning, Akerselva miljøpark, som tar sikte på å gjenåpne elva på nordsiden av sporene og opp mot Grønland Torg. 

Gjenåpningen av elvas østre kulvert gir nedtrapping mot vannkanten og en utforming og materialitet tilsvarende som på andre siden av sporene. Over elvas vestre kulvert, der det i dag ligger omfattende teknisk infrastruktur, etableres et vannspeil som en integrert del av landskapselementets utforming og uttrykk. 

Ill.

Ny inngang
til Oslo S

Dagens nord/sørgående gangpassasje (kulvert) under sporene ved Oslo S har et stort forbedringspotensial med hensyn til å sikre effektiv bevegelse i trivelige omgivelser til og fra knutepunktet. Gangpassasjen forlenges derfor gjennom BG14B og kommer ut til Schweigaards gate. Passasjen blir således en integrert del av prosjektet der BG14B vil bidra til at den oppleves som et trygt og attraktivt sted å bevege seg gjennom. 

Torget, der utgangen til gangpassasjen under Oslo S kommer ut, vil bli en viktig hub for området med publikumsrettede tilbud på hver side. Det vil etableres taxiholdeplass og anlegg for bysykler som en integrert del av byrommet.

Ill.

Byliv og trygghet
– 24/7

Byggenes nedre plan satt av til utadrettede og bymessige funksjoner som bidrar til økt attraktivitet og forlenget opphold, eksempelvis en food court og flerbruksarealer som er tilgjengelige for offentligheten. Med til dels doble etasjehøyder i de nederste planene gis det fleksibilitet med hensyn til program og visuell kontakt mellom etasjene, noe som igjen gir en bedre kobling til de ulike byrommene ute.  

Der kontorbygget vil føre til at et høyt antall mennesker besøker, bruker og oppholder seg i dette byrommet i hovedsak på dagtid, vil hotellet utfylle og supplere denne funksjonen ved også å tilføre liv i byrommet om kvelden og i helgene. Dette bidrar til at flere mennesker er i området til flere tider av døgnet, noe som igjen gir økt opplevelse av trygghet.

Ill.

Ja takk, begge deler!
50% bygg –
50% grønne byrom

Fotavtrykket til den eksisterende postterminalen utgjør i praksis 100% av tomta og byggets størrelse over bakken er totalt på ca. 55 000m2 BRA. For nye BG14B er fotavtrykket halvert i forhold til dagens situasjon, til fordel for nye forbindelser for gående og syklende og grønne byrom med oppholdskvaliteter.

Samtidig er det en. nasjonal strategi for en bærekraftig byutvikling at det skal fortettes rundt knutepunktene. Oslo S er landets største. For at den samlede effekten skal være bærekraftig, både med nye byrom og miljøriktige arbeidsplasser, må det bygges i høyden.

Ill.

Nytt medlem av
høyhusfamilien

Tanken om at det kan bygges høyt på BG14B er i henhold til overordnede føringer, som høyhusstrategien for Oslo fra 2005 med vektlegging av området rundt Oslo S generelt og Vaterland spesielt som et sted der det kan bygges høyt. 

BG14B er ca. 18 meter høyere enn nye vedtatte høyder for Oslo Plaza. Vi utfordrer dermed strategien fra 2005 på det konkrete punktet der den sier at byens høyeste bygg skal være Oslo Plaza. BG14B er dog i tråd med intensjonene i høyhusstrategien hvor forsterkingen av høyhusklyngen rundt Oslo S vektlegges, men setter spørsmålstegn med at et hotell fra 80-tallet skal være byens høyeste bygg.

Da Oslo Plaza stod ferdig i 1988, var det et bygg for sin tid, som speilet tiårets framtidstro og idealer. Den har tjent byen som et landemerke knyttet til en tid preget av optimisme og vekst. I en tid der kollektivknutepunktene og bærekraftig byutvikling har blitt de styrende faktorene for byenes utforming, kan det argumenteres for at byens høydemessige tyngdepunkt i større grad burde knyttes til nettopp kollektivknutepunktet. Det vil styrke Oslo S sin sentrale plass i bybildet, samtidig som det åpner et nytt kapittel i fortellingen om Oslo som samsvarer mer med vår tid.

BG14B representerer således en oppdatert fortolkning av høyhusstrategien. Dette valget begrunnes med et ønske om og et behov for å forstå utvikling av nye høyhus i Oslo i lys av den moderne fortellingen om byen. En fortelling som har endret seg siden Oslo Plaza ble etablert.

Ill.
XS
SM
MD
LG